Fødselen

1 februar kom vår lille vakre datter og lillesøster til verden som en ekte keiserinne . Vannet gikk natt til 31.januar og vi dro hjem fra sykehuset i påvente av at riene skulle sette i gang..Om de ikke gjorde det var det avtalt igangsetting dagen etter kl 07. Vi møtte opp spente og trøtte, og ikke visste vi helt hva som ventet oss. Tok et par timer før vi fikk tildelt rom på B2( avdelingen) og rundt 11-12 ville legen sjekke åpning og sette i gang drypp for å få igang rier.. Etter litt ba hun jordmora om å hente ultralydapparatet,  jeg tenkte ikke noe mer over det.. Men, fikk da bekreftet at lillemor hadde snudd seg til seteleie og lå dermed med rumpa ned og ikke hodet som er det mest ideelle.. Etter mye frem og tilbake om det skulle fødes vanlig eller med keisersnitt ble vi enige om keisersnitt, da riene fortsatt ikke hadde kommet, misfarget forstervann og det var langt over 24t siden vannet gikk.. Og da hun lå i seteleie ville de ikke sette i gang rier med drypp..

Ble dermed trillet inn på operasjonsstua og møtt med 7-8 grønnkledde skikkelser..Var ikke redd,men det  var litt spesiellt, var ikke det jeg hadde forventet da vi dro inn på morgenen.. Fikk spinalbedøvelse i ryggen som skulle "lamme" meg fra brystet og ned til tæra. Ikke veldig behagelig med den nåla i ryggen,men det gikk fort og jeg lå der straks helt nummen. Kl 17:16 var hun ute, for en fantastisk liten jente. Jeg var ufattelig lettet.
Pappa'n fikk bli med barnepleierne og jordmor for sjekk før han fikk ta henne med seg opp på rommet "vårt" og jeg ble kjørt til postoperativ avdeling for "oppvåkning" og for å få bedøvelsen ut av kroppen. Var rart å ligge der alene og vite at de var et annet sted og jeg ikke fikk være der å dele den første timen med de.
Utrolig godt å se de da de kom ned til meg og jeg fikk ammet og sett lillemor litt lenger enn rett etter keisersnittet. Sammen dro vi opp på rommet vårt og ble der til mandagen da det endelig var klart for hjemreise :) Pappa'n er den beste pappa'n, han hjelp meg til å komme meg opp,skiftet alle bleier og tok alt av stell. Hadde ikke klart meg uten han der sammen med meg <3

Var godt å komme hjem mandagen og spennende å se hvordan storebror ville reagere. Det var jo bare stas og lillemor fikk flere klemmer og masse "Hei på deg,babyen". På hjemreisedagen hadde jeg litt småfeber og mye svie i såret etter operasjonen. Dette var vanlig i og med at melken kom for fullt. Tenkte ikke noe mer over det. Feberen og smerten varte helt til Torsdag ettermiddag før jeg ringte inn til fødeavdelingen, følte at dette ikke kunne være normalt, i og med at det nå hadde begynt å renne væske fra såret. Fikk beskjed om å komme inn på akutten(kvelden) og fikk da vite at jeg hadde fått en kraftig infeksjon i såret.. Crp på 237 ( normalt er 0-10) .. Fikk morfin og etterhvert antibiotika intravenøst før jeg rundt 0430 på natten ble trillet inn på Gynekologisk avdeling der jeg skulle bli et par dager. Daglig rens av sår,masse blodprøver ++ Var litt trist å måtte være der og vite at lillemor var hjemme og jeg ikke fikk ammet og kost så mye jeg ønsket.. Hun var trossalt bare 1 uke.Men,fikk besøk av de på sykehuset og det gjorde godt. Fikk dra hjem på perm lørdag og søndag og mandag ble jeg utskrevet fra avdelingen. Jippy! Crp hadde da gått ned fra 237 til 74 :)
Nå er det bare daglige turer inn til sykehuset for stell av sår,bandasjeskift og blodprøver. Og jeg er kun borte  2 timer daglig fra småtrolla mine :)

Lillemor er en snill og vakker prinsesse som bare sover og spiser og storebror er fortsatt like stolt og snill <3

One big happy family <3